BY-TAXI

Drosjereguleringen

Forskrift om prisopplysning for tjenester

FOR 1997-11-28 nr 1382: Forskrift om prisopplysning for tjenester.


DATO: FOR-1997-11-28-1382
DEPARTEMENT: BLD (Barne- og likestillingsdepartementet)
AVD/DIR: Forbrukeravd.
PUBLISERT: Avd I 1997 2359 (Merknader)
IKRAFTTREDELSE: 1998-01-01
SIST-ENDRET: FOR-2004-05-03-733 fra 2004-05-01
ENDRER:  
GJELDER FOR: Norge
HJEMMEL: LOV-1972-06-16-47-§3a, FOR-2004-04-23-655

For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-19971128-1382.html


INNHOLD

Forskrift om prisopplysning for tjenester.
§ 1. Formål
§ 2. Virkeområde
§ 3. Informasjonspliktens innhold
§ 4. Informasjon om beregningsmåte
§ 5. Prisopplysning ved markedsføring m.m.
§ 6. Spesifisert regning
§ 7. Fullmakter
§ 8. Ikrafttredelse

Merknader

Merknader til de enkelte bestemmelsene


Forskrift om prisopplysning for tjenester.

Fastsatt av Konkurransetilsynet 28. november 1997 med hjemmel i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) § 3a annet og tredje ledd. Endret 28 april 2000 nr. 369, 23 april 2004 nr. 656, 3 mai 2004 nr. 733 (hjemmel).

§ 1. Formål

       Forskriftens formål er å fremme god prisinformasjon for tjenester overfor forbruker.

§ 2. Virkeområde

       Forskriften gjelder for ervervsdrivendes salg av tjenester til forbruker. Forskriften gjelder ikke der departementet har fastsatt særlige prisopplysningsbestemmelser for vedkommende tjeneste.

0 Endret ved forskrift 23 april 2004 nr. 656 (i kraft 1 mai 2004).

§ 3. Informasjonspliktens innhold

       Så langt det er praktisk mulig, skal den ervervsdrivende opplyse om prisene for de tjenestene som utføres. Prisinformasjonen skal gis ved prisoppslag eller ved at prisliste er utlagt på det stedet der tjenesten vanligvis bestilles, slik at informasjonen er lett synlig for kunden.

       Dersom stykkprisen på den enkelte tjeneste varierer innenfor et bestemt intervall, skal høyeste og laveste pris innenfor intervallet opplyses. Eventuelle minstepriser skal oppgis.

       Når ikke annet er oppgitt, skal prisene dekke alle materialer og bruk av nødvendige hjelpemidler som inngår i tjenesten. Prisene skal også inkludere de offentlige avgifter som kunden må betale ved kjøp av tjenesten. Når den ervervsdrivende har forretningsvilkår som medfører tillegg til prisen for de enkelte tjenester, skal tilleggene oppgis særskilt.

§ 4. Informasjon om beregningsmåte

       Der det ikke er praktisk mulig å oppgi prisen på en tjeneste slik som fastsatt i § 3 første og annet ledd, skal den ervervsdrivende i stedet informere om hvordan prisen for den enkelte tjeneste blir beregnet. Herunder skal tjenesteyteren oppgi prisen for den måleenheten som brukes som beregningsgrunnlag.

       Også når det oppgis priser pr. måleenhet, gjelder bestemmelsene i § 3 tilsvarende med hensyn til hvor og hvordan prisinformasjonen skal gis.

§ 5. Prisopplysning ved markedsføring m.m.

       Forskriftens § 3 annet og tredje ledd gjelder også ved muntlig prisopplysning og når det ved markedsføring opplyses om priser, timepriser eller enhetspriser.

§ 6. Spesifisert regning

       Ervervsdrivende som utfører tjenester som er angitt i denne paragrafs annet ledd, skal gi kunden spesifisert regning når tjenesten er ferdig utført. Regningen skal være så utfyllende at kunden kan kontrollere hvilke varer og tjenester som er levert og hvilke priser som er beregnet.

       Plikt til å gi spesifisert regning gjelder ved tjenester i tilknytning til installasjon, reparasjon og vedlikehold i forbindelse med arbeid på fast eiendom, samt ved vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer, fritidsbåter, elektrisk husholdningsutstyr og elektronikkprodukter. Plikten gjelder ikke ved nyoppføring av bolig. For tjenester hvor det er forhåndsavtalt fast pris, gjelder plikten bare når forbrukeren krever at tjenesteyteren skriver regning, jf. § 36 i lov 16. juni 1989 nr. 63 om håndverkertjenester m.m. for forbrukere.

       Plikt til å gi spesifisert regning gjelder også ved drosjetransport.

0 Endret ved forskrift 28 april 2000 nr. 369 (i kraft 1 mai 2000).

§ 7. Fullmakter

       Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføring og utfylling av forskriften og kan gjøre unntak fra denne.

0 Endret ved forskrift 23 april 2004 nr. 656 (i kraft 1 mai 2004).

§ 8. Ikrafttredelse

       Denne forskriften trer i kraft 1. januar 1998.

Merknader

Generelle merknader

       Markedsføringsloven § 3a første ledd fastsetter at ervervsdrivende som selger varer eller tjenester til forbruker, skal informere om prisene, slik at de lett kan ses av kundene. Bestemmelsen er en videreføring av påbudet i konkurranseloven § 4-1 første ledd om prismerking for varer, som innebar plikt til å merke varene med priser eller ha prisoppslag eller legge ut prislister.

       I nevnte bestemmelser er informasjonsplikten begrenset til å gjelde « så langt det er praktisk mulig ». Mens det bare unntaksvis ikke er praktisk mulig å gi lett synlig prisopplysning ved varesalg, kan det ofte stille seg annerledes for ulike tjenesteområder. Det vil i utgangspunktet være umulig å merke den enkelte tjeneste med en utsalgspris, og for flere typer tjenester vil det på grunn av tjenestenes karakter også kunne være vanskelig f.eks. å ha oppslag med priser. Det kan også ellers i mange tilfeller være uklart hvor og hvordan prisinformasjonen skal gis. Prisopplysninger er imidlertid påbudt for de tjenester hvor det er praktisk mulig å gi slik informasjon.

       Blant annet med sikte på prisopplysningsmessige spørsmål på ulike tjenesteområder, er det i markedsføringsloven § 3a annet ledd åpnet for at det kan gis forskrifter med nærmere regler om på hvilken måte prisopplysningen etter første ledd skal skje. Bestemmelsens tredje ledd gir departementet fullmakt til ved forskrift å treffe en rekke tiltak for å lette kundenes bedømmelse av priser og kvalitet på varer og tjenester.

0 Endret ved forskrift 23 april 2004 nr. 656 (i kraft 1 mai 2004).

Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1 Formål

       Det er en viktig forutsetning for virksom konkurranse og derigjennom effektiv ressursbruk at forbrukerne har tilstrekkelig oversikt over priser og kvaliteter i markedet til å treffe fornuftige kjøpsbeslutninger ut fra sine behov. God informasjon til markedsaktørene om priser og andre relevante forhold bidrar til at prisene skal kunne holde et riktig nivå.

       Åpenhet om priser og forretningsvilkår i de ulike markedene er viktig også ut fra en forbrukerpolitisk synsvinkel, blant annet ved at forbrukerne ved god prisopplysning vil kunne unngå å kjøpe produkter de mener er for høyt priset.

Til § 2 Virkeområde

       Forskriften gjelder ervervsdrivendes salg av tjenester til forbruker. Dette innebærer at salg som bare skjer til ervervsdrivende, faller utenfor. Ervervsdrivende som yter tjenester til både ervervsdrivende og forbrukere, omfattes av forskriften for den delen av virksomheten som retter seg mot forbrukere.

       Forskriften er å anse som en generell forskrift om prisopplysning for tjenester. På enkelte tjenesteområder er det utarbeidet særlige bestemmelser som regulerer prisopplysningen, og i slike tilfeller vil den generelle forskriften vike. Når det gjelder forholdet til annen tilgrensende lovgivning, vil prisopplysningsbestemmelser i eller i medhold av spesiallov gjelde fullt ut, også ved eventuell motstrid mellom den generelle forskriften og de særlige bestemmelsene. I praksis vil dette avgrensningsproblemet være marginalt, idet de fleste tilgrensende lovene (som f.eks. inkassoloven, håndverkertjenesteloven og eiendomsmeglerloven) ikke har regler om generell prisopplysning, men derimot om hvilken informasjon som skal gis i tilknytning til selve avtaleinngåelsen. Med hjemmel i lov om finansieringsvirksomhet er det gitt forskrifter som fastsetter plikt til å opplyse om pris for en rekke finansielle tjenester. Også kredittkjøpsloven har egne bestemmelser om prisopplysning. Som nevnt vil disse særlige bestemmelsene gjelde fullt ut for de tjenestene som omfattes. Tjenester som faller utenfor de særlige bestemmelsenes virkeområde, vil bli omfattet av den generelle prisopplysningsforskriften for tjenester. Eksempler på slike tjenester kan være finansiell leasing, ulike typer transaksjoner vedrørende valuta og verdipapirer m.m., utstedelse og administrasjon av betalingsmidler (kredittkort, reisesjekker), rådgivning av ulik art, porteføljeadministrasjon, oppbevaring og forvaltning av verdipapirer, boksleie m.m.

       Også det offentliges tjenesteyting omfattes av forskriften når det offentlige i det aktuelle tilfellet driver økonomisk virksomhet mot vederlag. Eksempler på slik forretningsdrift kan være kommunale og interkommunale tilbud som kantinedrift, drift av svømmehall, utleie av diverse hjelpemidler m.m. Tjenesteyting ved utøvelse av offentlig myndighet (forvaltningsmyndighet) faller utenfor forskriftens virkeområde, selv om det kreves vederlag for tjenestene.

0 Endret ved forskrift 23 april 2004 nr. 656 (i kraft 1 mai 2004).

Til § 3 Informasjonspliktens innhold

       Tjenesteyteren skal så langt det er praktisk mulig ha lett synlig prisoppslag eller utlagt prisliste som viser prisene for de ytelser som utføres. Oppslaget eller prislisten skal plasseres på det sted hvor tjenesten vanligvis bestilles. Dette innebærer at kunden skal ha mulighet til å orientere seg om prisene på forhånd, både med sikte på valg av tjenesteyter og når det gjelder vurderingen av om han skal kjøpe tjenesten. For mange forbrukere føles det mer bekvemt og mindre forpliktende å undersøke prisene på egen hånd, uten å måtte spørre selgeren om hvor mye den aktuelle tjenesten koster. Samtidig vil dette være avlastende for tjenesteyteren.

       Prisinformasjonen skal være lett synlig for forbrukeren. Dette innebærer at plassering, lesbarhet, omfang og utformingen ellers skal være slik at informasjonen er lett tilgjengelig for kunden. Spørsmålet om prisene skal opplyses ved oppslag eller ved bruk av prislister, vil i første rekke være avhengig av hvor hensiktsmessig hver av løsningene er for kunden. Også av hensyn til tjenesteyteren vil det måtte legges vekt på hvor stort utvalget av tjenester er i forhold til den plassen som er til rådighet for eksponering av prisene. Ved tilbud av et stort antall tjenester vil det således ofte være både tilstrekkelig og mest hensiktsmessig å informere om prisene ved bruk av prislister. Det følger da av forskriften at prislistene skal være redigert på en så oversiktlig og lettfattelig måte som mulig. Med andre ord skal tjenesteyteren velge en løsning som etter omstendighetene gjør det lett for forbrukeren å orientere seg om prisene.

       I mange tilfeller varierer prisene for en bestemt tjeneste innenfor faste intervaller. I slike tilfeller krever forskriften at prisintervallene for den aktuelle tjenesten fremgår av prisinformasjonen. Dersom tjenesteyteren har fastsatt minstepriser, skal slike priser opplyses på lik linje med andre priser. Dette gir kunden bedre mulighet til å beregne hva tjenesten vil koste, samtidig som det kan være en nødvendig informasjon dersom en ønsker å sammenligne prisene hos ulike tjenesteytere.

       Det skal være samsvar mellom betegnelsene som benyttes for den enkelte tjeneste og de prisene som fremkommer i prisinformasjonen. Prisene skal altså avspeile den betalingen som kreves av forbruker for fullførte tjenester i henhold til de betegnelsene som brukes ved prisopplysningen. Prisene skal følgelig inkludere fortjeneste og bruk av nødvendige hjelpemidler. I mange tjenester vil materialforbruk normalt være inkludert i prisene. I de tilfeller prisene ikke dekker materialer som inngår i tjenestene, følger det av forskriften at dette skal opplyses særskilt i prisinformasjonen. Materialprisene skal i så fall opplyses for seg, slik at de lett kan ses av forbrukeren.

       Det er den sluttsummen kunden skal betale som er avgjørende for hvor gode de ulike tilbudene er. For at sammenligningsgrunnlaget skal være reelt, er det viktig at prisinformasjonen inkluderer alle avgifter og tillegg som kreves. Når det ved betaling av tjenesten innkreves offentlige avgifter, herunder merverdiavgift, skal slike avgifter alltid være inkludert ved opplysning om pris til forbruker. Eksempler på tillegg som forskriften krever opplyst, kan være fakturagebyr, ekspedisjonsgebyr, garderobeavgift, covercharge, kjøretillegg o.l.

Til § 4 Informasjon om beregningsmåte

       Det kan være problematisk å opplyse om eksakt pris eller prisintervall for tjenester hvor omfanget av tjenesten ikke er klarlagt når prisoppslag eller prisliste utarbeides. Dette gjelder særlig ved mange håndverkertjenester, hvor omfanget ofte ikke klarlegges før etter at besiktigelse er foretatt eller arbeidet er igangsatt. I slike tilfeller skal tjenesteyteren i sin prisopplysning angi prisen for den måleenheten som brukes som grunnlag for prisberegningen. Eksempler på slike enheter kan være tid (time, dag osv.), areal (m2 ), volum (liter, m3 ), kjørelengde (km) osv.

       Også når prisene oppgis pr. måleenhet skal prisinformasjonen være lett synlig på det stedet der tjenesten vanligvis bestilles. Bestemmelsene om prisangivelse i intervaller og om minstepriser videreføres i § 4. Det samme gjelder reglene i § 3, tredje ledd om at prisene skal være fullstendige, og at alle tillegg skal fremgå av prisinformasjonen.

Til § 5 Prisopplysning ved markedsføring m.m.

       Forskriften innebærer ikke plikt til å gi muntlig opplysning om priser eller til å informere om pris ved markedsføring av tjenester til forbruker. Derimot gir forskriften anvisning for hvordan prisene skal oppgis når tjenesteyteren ellers finner grunn til å opplyse om pris ved markedsføringen, samt når det gis muntlig prisopplysning. Anvisningen følger av forskriftens § 3 annet og tredje ledd. Summen av de to nevnte bestemmelsene er at prisene som oppgis skal være så korrekte og fullstendige at de skal kunne brukes av forbrukeren som et pålitelig grunnlag både for prissammenligning og for kjøpsvurderingen ellers.

Til § 6 Spesifisert regning

       Når kunden får utlevert en spesifisert regning, settes han i bedre stand til å se både hvordan totalprisen fremkommer og om prisen er korrekt i forhold til den prisinformasjonen som er gitt på forhånd. En forutsetning for at kundene skal bruke prisinformasjonen aktivt til å foreta rasjonelle kjøp, er at de har tillit til denne informasjonen. Muligheten for å kunne sammenlikne priskrav mot prisinformasjon vil bidra til å styrke denne tilliten.

       Det konkurransemessige behovet for spesifisert regning vil variere mellom ulike bransjer. I de fleste tilfeller vil konkurranselovens formål om virksom konkurranse være tilstrekkelig ivaretatt ved at kundene får opplysning om prisen før avtaleinngåelsen. Tjenestene er stort sett enkle å forstå, og kunden vil ha den nødvendige oversikt før kjøpsbeslutningen. På en del tjenesteområder foreligger det imidlertid et klart konkurransemessig behov for regler som innebærer en ubetinget plikt til å gi forbruker spesifisert regning.

       Et påbud om spesifisert regning har størst berettigelse og effekt der

tjenestene har en kompleks karakter,
det foretas hyppige gjenkjøp,
det er aktuelt med telefonisk bestilling av tjenestene,
tjenestene utføres/bestilles utenfor fast forretningssted, og
forbrukerne har liten erfaring med hensyn til å være aktive etterspørrere (eksempelvis nylig deregulerte markeder).

       Tjenestene som omfattes av § 6 faller i grove trekk under de fire første kriteriene. Plikt til å utstede spesifisert regning vil kunne bidra til større kunnskap om bransjene og bedre grunnlag til å foreta rasjonelle valg ved fremtidige kjøp i samme eller beslektede bransjer. Når det gjelder det siste kriteriet, forbrukerens manglende erfaring, vil påbudet om spesifisert regning ofte være ivaretatt i særforskrift, jf. bl.a. forskrift om prisopplysning for tannlegetjenester.

       Tjenesteyteren skal uoppfordret gi kunden spesifisert regning for de tjenester som er utført. Regningen skal være utformet slik at kunden på en lettfattelig måte kan sette seg inn i tjenestens omfang og hvilke priser, timepriser/enhetspriser og varer som inngår i prisen. Dette vil sette kunden i stand til å se hvordan totalprisen fremkommer. Prisene skal være inklusive offentlige avgifter.

Til § 6 tredje ledd:

       Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fastsatt forskrift 25. februar 2004 nr. 485 om maksimalpriser for kjøring med drosjebil. Forskriften trådte i kraft 1. mars 2004.

       Det vises ellers til de øvrige merknadene til 6, som også har gyldighet for drosjetjenester.

0 Tilføyd ved forskrift av 28 april 2000 nr. 369 (i kraft 1 mai 2000). Endret ved forskrift 23 april 2004 nr. 656 (i kraft 1 mai 2004).

Til § 7 Fullmakter

       Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å gi bestemmelser om gjennomføring og utfylling av forskriften. Eksempel på slike utfyllende bestemmelser kan være bransjevise retningslinjer for prisopplysningen ut fra bransjenes spesielle praktiske forhold.

       Det kan gjøres generelle og individuelle unntak fra forskriften.

0 Endret ved forskrift 23 april 2004 nr. 656 (i kraft 1 mai 2004).

Til § 8 Ikrafttredelse

       Ingen merknader.

Siste poster